En stor dag i dag

I dag var plutselig dagen...

Vi hadde ikke pratet om det og ikke planlagt noe rundt det, så jeg må ærlig innrømme jeg ble stresset og følte det ikke var den rette måten å gjøre det på.

En så stor ting som å slutte med sutt krevde litt mer planlegging trodde jeg. Men neida, han skulle plutselig gi alle suttene sine til ekorn barna, akkurat slik jeg som meg. Det var slik jeg sluttet med sutt. Jeg kastet de ned i skogen til ekornbarna.

Stig sa han skulle få en premie om han ikke sov med sutt i natt, så da gjorde han de klare. Han vasket de i bassenget som står på verandaen. Ekornene kunne jo ikke ha de skitne Hehe.

Han kastet de over gjerdet og ned i skogen. Den ene traff treet og hang fast, så da måtte ekorn mor hoppe høyt får å få tak i de....

Det var en litt betenkt gutt som sto der i pysjamasen uten sutter.

Det stakk litt i mammahjertet. Han er ho så glad i den ene sutten. Det er bare den han vil ha. Alle andre er reservesutter og langt fra gode nok...

Jeg snakket litt i hele dag om sutten, så han ikke glemte det å ville ha den når kvelden kom. Snakket selvfølgelig endel om noe han er så stolt over, det å være storebror.

Sa at nå var han jo blitt så stor, å enda større nå som han har sluttet med sutt!

Når natten kom så sa jeg vi skulle pusse tennene å finne bamsen, måtte ta meg i å ikke si bamsen og sutten.

Når vi lå i sengen så koste vi oss med bamsene og ett eventyr, litt ut i eventyret spør han plutselig om ekornet har hentet suttene...?

Jeg sa at hun sikkert hadde vært å hentet de nå. Så nå var ekornbabyene glade. Han ble stille og tenkte litt. Jeg snakket om hvor snill han var mot de og hvor stor han var blitt.

Men ble ikke mer snakk om sutten og han sovnet fort etterpå, eneste var at jeg merket han brukte litt lenger tid på å slå seg til ro.

Han var så flink. Ble så positivt overrasket!

Blir spennende å se fremover.

#barn #mammablogg #sutteslutt #mammablogger

Flaut å amme og den gale bikkja

Stig hadde besøk av en gjeng som satt nede i TV stua å spilte FIFA. De blir sittende noen timer der så noen må av og til opp å låne doen vår. Jeg har døra til gangen lukket når jeg sitter i stuen, det er glassdør så Mam ser rett igjennom. Men likevel må døren være lukket, ikke pga meg men Sasha. Hun er jo ikke så glad i fremmede...spesielt menn. Hun liker dårlig når de kommer inn i huset vårt da er det bedre å bare lukke henne inne hos meg.

Sandra var våken og begynte å bli urolig, hun ville ha mat. Jeg la henne til og hun spiste godt... når hun nesten var ferdig så hørte jeg noen i trappene... da ble jeg småstressa...

For jeg er en av de få i verden som ikke syntes så mye om å amme forran folk. Ja barnet må ha mat men er jeg hos andre så sitter jeg heller på toalettet å mater mitt barn enn å dra frem en melkespreng pupp i sofaen til andre mens jeg sitter å kjadrer. Er du en av de som ammer hos andre så er jo det veldig lett og greit for deg. Men jeg liker det ikke. Måtte til og med amme henne på helsestasjonen. Det var også litt flaut for meg. Det er lettere denne gangen enn med Steffen men uansett...

Så der satt jeg å en av kameratene hans gikk forbi, hunden hørte dette å la seg helt inntil døra. Ørene var reist og hun slappet ikke av. Mannen gikk inn på doen vår og jeg ropte Sasha til meg, ba henne legge seg med benene mine og slappe av, hun tuslet lydig bort til meg og la seg helt ned.

Jeg satt mitt i glaningen, fikk ikke tatt bort Sandra eller flyttet meg før døren til badet gikk opp. Jeg satt mott i glaningen så han så meg heletiden mens han gikk i gangen. Jeg måtte jo være hyggelig å se opp å gi han ett smil. Så blokke vårt møttes og vi smilte høflig til hverandre. Jeg følte jeg så litt ukomfortabel ut der jeg satt å håpte at Sandra ikke slapp taket og viste hele puppen min. Han svinger bort mot trappen så han var ute av synet. Alt gikk jo bra så dette var ikke stress. Plutselig ser jeg hode hans igjen, handen strekker seg mot døra, han åpner opp og gratulerer meg så mye med babyen. En høflig og hyggelig kar :)

Men Sasha ser ikke på det som hyggelig, før jeg så si for sagt takk så spretter Sash opp, hun knurrer og bjeffer mens hun løper mot døra. Før jeg nesten for sagt noe så lukker han døra fortere enn noen gang mens han roper unnskyld! Jeg ropte det gikk greit mens jeg prøvde å roe hunden å holde ungen på puppen..Jeg var så flau. Hadde jo aldri snakket med han før. Han skulle jo bare være hyggelig. Jeg ble bare sittende å le etterpå.

#flaut #mammablogg #hverdag #mammablogger

Pakke i posten!

Hva er vel mer moro enn å få hente lapp om at man kan hente en pakke på posten?

Jeg trodde det var pakken fra Jollyroom som hadde kommet, men når jeg så nærmere var det ikke til meg. Det var Bullerboxen til Sasha!

Hun fikk en forrige uke også, så hun har vært bortskjemt i jula hun også.

Bullerbox er en boks som koster 299 i måneden å oppi der ligger det alltid en leke og masse godbiter, i går fikk vi en sånn aktivitets leke også. Sånn liker jeg. Men Sasha blir så ivrig å ødelegger det meste med en gang. Hun er ikke svære hunden men når hun ikke er forsiktig så er det litt krefter i den kjeften. Husker når hun var mindre så beit hun med alltid blå om hun traff meg når vi lekte med noe. Så jeg måtte tenke meg litt mer om når vi lekte da hun ikke siktet så godt Hehe

#bullerbox #kjæledyr #Hund

1 måned


For en måned og en dag siden kom prinsessa mi til veden. Det har vært en måned med mye kos, hun vil helst sove på meg heletiden, nå i de siste dagene har det gått ann å legge henne fra meg av og til mens hun sover. Jeg skjønner jo det er stor forskjell på å være her ute i den sore kalde verden enn å ligge trygt inni magen.

Helsesøster var storfornøyd med veksten hennes hun hadde lagt på seg ca det dobbelte av hva helsestasjonen forventer på første besøk.
Hun er blitt en liten bolle, en søt liten bolle med gode bollekinn.

Hun sover kjempe fint på nettene, er oppe 2 til 3 ganger og skifter bleie og mater henne, og hun sovner med en gang igjen.
Det er veldig greit. Kun to netter det ikke har vært slik. Da var det luft i magen, men ellers så ødelegger ikke det for søvnen.
Hun blir veldig fort overtrøtt og da er hun ganske umulig å legge. Så prøver å få henne til å sove senest hver andre time.Da fungerer ho mye bedre.
Hun er så enkel å ha med å gjøre.

Storebror er enda veldig stolt og ikke minst flink med henne.
De er himla søte sammen. Jeg er så stolt av de begge <3

Slenger med litt bilder av måneden som har gått. Alltid moro å se tilbake på hvor mye de forandrer seg.
Ble bare mobil bilder så er ikke så god kvalitet og litt rotete i størrelsen.



























#Stolt #mammablogg #barn #1måned #Mammblogger

Snart ett nytt år

Tiden flyr jo av sted nå. Prinsessa er allerede 3 uker og jula er snart helt ferdig og vi skal begynne på ett nytt år!

Dette året ble langt fra som forventet med nytt barn og ett litt tøft svangerskap....

nå gleder jeg meg til å begynne på ett helt nytt år med min flotte familie. Jeg pleier ikke være den som ser så veldig frem til ett nytt år, er jo bare ett nytt tall på kalenderen. Men denne gangen føler jeg litt mer for det.

kan ikke beskrive hva det er men det er en god følelse og jeg gleder meg.

Kanskje det er det at om noen uker er kroppen min tilbake og jeg kan bidra mer i hjemmet og føle meg normal igjen, uten oppkast, smerter og slike ting.

Nå gleder jeg meg veldig til å kunne gå turer med Sasha igjen og gå i heia uten å tenke på magen min, tar vist noen uker før man kan gjøre sånn etter keisersnitt. Er jo nesten ett år siden jeg gikk skikkelige turer i skogen nå... ikke rart psyken ikke er helt som den skal Hehe. Er så godt for kroppen og tankene å gå i skogen. Det jeg gleder meg mest til er å kunne føle jeg kan ta meg skikkelig av Steffen igjen og være der for han hele tiden, slik at han kan få tilbake moren sin.

Er du klar for det nye året?

Da var jula over

Vi hadde en koselig julaften i år.... den var litt spesiell da jeg feiret med både min mor og far, det har jeg jo ikke gjort siden jeg var rundt 3 år. Er veldig glad foreldrene mine går greit overens. Så dette var moro. Gøy for barna å feire sammen med besteforeldre også. Håper virkelig ikke dette var siste gang jeg feiret med de begge sammen. Jula handler jo faktisk om familien.

Mamma sto heldigvis for maten, jeg hadde jo glemt litt hvor avhengig babyer er av å være nær sin mor hele tiden så det hjalp veldig, vist ikke måtte vi vel servert pølser i pølsebrød. Hehe

Vi alle koste oss og maten smakte fantastisk!

Nissen kom til og med! Steffen og Marius var svært fornøyde med det. De fikk fjernstyrt bil så det bråket måtte vi høre på resten av kvelden :p

Nissen var litt skummel i år også, så Steffen holdt seg litt på avstand og satt seg på pappas trygge fang.

Jeg blir overrasket hvert eneste år over hvor mye vi får. I år var det jo enda mer gaver da vi har fått prinsessa i hus. Vi er virkelig heldige. Ble mange fornuftige gaver i år. Det var veldig greit. :)

Er du fornøyd med jula? Klar for at jula er over snart?

Jeg er så stolt

Vi var spente på hvordan Steffen skulle være når babyen kom til verden.
Han hadde snakket mye om henne og hvordan hun kunne sitte å spise ved hans side, hun kunne sove i sengen hans å alt. Han hadde virkelig sett dette for seg, men han skjønte nok ikke hvor liten hun var.

Jeg lå på sykehuset og gledet meg veldig til Stig skulle komme med Steffen etter barnehagen.
Han skulle endelig møte lillesøsteren sin og jeg skulle endelig treffe han igjen, føltes ut som det var kjempe lenge siden jeg hadde sett godgutten min.


Jeg måtte ta frem mobilen og knipse noen bilder så fort jeg hørte de kom. Så første bilde er første gang han fikk se sin lillesøster....

I dag er snuppa 13 dager gammel, og Steffen er enda så stolt og flink. Han har skjønt at hun er liten og ikke tåler så mye, så interessen for å leke osv er ikke så stor lenger men hun får endel muss og kos i løpet av dagen.

Jeg vil si Steffen har vokst en god del etter han ble storebror.
Han har alltid vært litt sjenert og han har hengt litt etter med snakkingen. Er sikkert grunnen til at han er litt flau av seg.
Men en jordmor satt seg ned på kne forran han og spurte om han var storebror. Jeg tenkte jeg måtte svare for han igjen, men før jeg rakk å si noe så så han ja. Hun forsatte å spørre litt og Steffen svarte på alt. Meg og Stig så på hverandre og vi begge ble stolte men ovverasket. Han snakket med en helt fremmed dame! Han hadde ikke øyekontakt, men han svarte på alt!
Etter han ble storebror har han begynt å svare alle som snakker til han, han har vokst så mye, jeg er så stolt av han.
Han er så flink med henne og en kjærlig storebror.
Han har virkelig blitt stor nå som prinsessa er i hus. Føler jo han er gedigen i forhold. :P

 Jeg er så herlig som har denne flotte familien min <3
 Jeg er så stolt over barna mine <3

#Mammablogg #Stolt #Mammablogger #Familieogbarn #Familie

Flotte mannegruppa Ottar

Jeg er så overasket jeg hadde ikke trodd dette skulle skje, det var fantastisk hvor langt det gikk og dagen er enda ikke over!
I dag har min kjære bursdag, han er en fantastisk mann og bestevenn. Nå har jeg jo litt endel i svangerskapet og er enda ikke helt i form og kan ikke bidra like mye som jeg burde pga keisersnittet jeg tok forige mandag.
Så Stig som er så snill og god, hjelpsom og kjekk fortjener jo litt oppmerksomhet av og til.
Han har virkelig stått på det siste året. Han er en god pappa og en fantastisk hushjelp, hehe.
Kunne ikke klart meg uten Stig.

Siden han ikke er på facebook pleier han ikke få så veldig mange gratulasjoner.
Vi alle er vel litt dårlige på å huske på bursdager om man ikke blir minnet på de?
Jeg kan ærlig innrømme jeg er dårlig på visse datoer.

I dag oppdaterte jeg statusen min og sa i fra til vennene våre at de ikke måtte glemme han fordi om han ikke har facebook :P
Jeg delte det også på en gruppe som heter Ordet er fritt - Ordet er ditt.
Derfra delte noen det på Mannegruppa Ottar, etter det har det tatt helt av!
Så i dag har han blitt bombandert med fantastiske meldinger. Der har de skålet, de har skrevet rim og dikt.
De har også fortalt han hvor mye jeg setter pris på han. Stig ble rørt, det kommer hilser fra hele landet å nå er det oppe i over 350 meldinger!

For å være ærlig har jeg bare hørt negative ting om den mannegruppa.
Jeg har aldri hørt ett eneste positivt ord, men det vil jeg si, det finnes masse fantastiske menn der inne, en av de vipset faktisk en bursdags gave til Stig også!
De har skrevet så mange hyggelige meldinger, hadde aldri trodd han skulle få så mange koselige hilsner.
Så på mannegruppa Ottar finnes det gode menn også!
De har vist også vært veldig flinke til å samle inn penger til folk som trenger det <3
Blant annet så samler de inn penger til fattighuset på 115 000 kr!
Det er jo kjempe flott, så ikke døm alle på mannegruppa Ottar bare fordi noen har syk humor og idiotiske meninger!



#Mannegruppa #Mannegruppaottar #Bursdag #Mammablogger #Blogg

Da var den store dagen her 05.12.16


Mandag 05.12.16 Skulle jeg bli satt i gang, jeg gruet meg. Hadde gruet meg hele helgen. Terminen var 24 november men mageboren ville ikke ut, så da måtte jeg bli satt i gang igjen. Jeg burde kanskje ikke gruet meg så mye som jeg gjorde, jeg ble jo satt i gang med Steffen også, så jeg viste hva jeg gikk til... Trodde jeg?.

De sjekket meg og fant ut jeg ikke hadde åpning og det så ikke ut som kroppen skulle begynne av seg selv, så da ble det en ballong.
Etter den ble satt inn så kunne vi forlate sykehuset igjen. Vi bestemte oss for å kjøre ut til sparkjøp å kjøpe en stor joggebukse til meg, for "alle" kunne se jeg hadde ballong tuppen ble tapet til låret mitt og man så en stor bul.
Stig syntes det var lang ventetid på sykehuset så han ville innom drive inn på mc donalds først.
Jeg tok noe mat jeg også, mens vi spiste så kjente jeg plutselig at det ble blaut. Stig løp bak i bilen og hentet teppet til Sasha, så jeg kunne sitte på det.
Legen hadde sagt at ballongene en sjelden gang sprekker. Så jeg ringte inn, de ba meg komme.

Når jeg reiste meg fra bilen så føltes det ut som jeg hadde tisset på meg. Var kliss bløt. Så flaut å måtte gå sånn, godt jeg skulle opp på føden. Jeg trøstet meg med at folk sikkert bare trodde det var vannet mitt som hadde gått.

Etter litt undersøkelse viste det seg faktisk å være vannet mitt som hadde gått.
Ballongen hadde satt det i gang så fort. Den ble satt inn i 9 tiden og i 11 tiden gikk vannet.

Det ble ny CTG, den hadde noen dropp der pulsen til prinsessa gikk ned, så de ville måle flere ganger. Etterhvert kom sammentrekningene og vi bestemte oss for at jeg skulle ta natten også der, de ville vente til agen etter med å gi meg modningspille.
Siden jeg hadde sammentrekninger syntes jeg det var greit å kunne sove der, da de lovet meg at jeg kunne få litt å sove på å samle energien om jeg ville.
Jeg tenkte at i morgen skjer det kanskje!
Med Steffen ble jeg satt i gang på en fredag og søndag formiddag var han ute.  Så jeg følte dette skulle gå fort.
Jeg hadde jo gruet meg så til fødselen, da jeg har slitt med dødsangst og redd for alle smertene og om noe skulle gått galt.
Men jeg fikk en ro over meg når jeg var på sykehuset. Legen og jordmødrene var så rolige, så flinke til å forklare og lette og snakke med. Heldigvis.

Når kvelden kom ville ho ene ta en CTG til da jeg sa at sammentrekningene hadde blitt sterkere.
Jeg la meg i sengen og skulle få på båndene. Jordmor skulle bare finne pulsen hennes.
Hun flyttet den måleren rundt der barnet hadde ryggen, hun lå jo heletiden samme sted. Men hun kunne ikke få inn pulsen. Det kom svake hjerte lyder, men langt fra slik de skulle være.  Jeg kjente handen hennes begynte å riste litt og blikket gikk fra magen, til skjermen og til magen igjen. tallene var alt for lave.
Hun beroliget meg med at hun bare skulle ringe legen for å se at alt var bra. Jeg spurte om noe var galt og om jeg måtte ringe Stig og be han komme. Neida, jeg trengte ikke det.

Etter hun hadde gått ut på gangen og ringt legen så tok det ikke lang tid før legen og en til JM kom inn.
De fant heller ikke noe mer lyd. Hver gang sammentrekningene kom så gikk hjerte lyden hennes ned.
De sa vi måtte ett annet sted å undersøkes. Jeg spurte igjen... Skal jeg ringe samboeren min?
Denne gangen sa hun at det var nok smart. Jeg ringte Stig å sa han måtte komme.
De trillet meg i sengen. Jeg kjente jeg ble urolig. Jeg tenkte på alt som kunne skje. Jeg merket de fortet seg og jeg ble mer og mer urolig.
JEg hadde aldri trodd det skulle være noe galt.

De undersøkte meg kjempe fort. De fant fort ut at under hver sammentrekning så ramlet navlestrengen ut. De prøvde så godt de kunne å dytte den opp med det var umulig. De sa vi måtte ta keisersnitt. Vi måtte ta det med en gang!
Jeg sa jeg måtte si i fra til samboeren, men de sa vi ikke hadde tid, nå ville de fokusere på meg og babyen. De ga meg noe for å roe ned riene mine.
Jeg kjente tårene presse på. Jeg beklaget meg og prøvde å holde motet oppe. Men tankene fløy rundt i hodet på meg, alt skjedde så fort.
Tenk overlever ikke babyen, tenk rekker ikke Stig det, tenk dør jeg nå... Jeg tenkte på Steffen også.
De prøvde å berolige meg, de var heldigvis flinke til å infomere meg og svare på alle mine 1000 spørsmål.
Vi trilte fort nedover gangen, tankene ga seg ikke og tårene presset på igjen.

Plutselig var vi inne i opprasjonsalen. Det var masse folk der, flere enn jeg trodde. De var kledd opp med maske og alt som var.
Jeg følte meg plutselig så liten, tårene greide å presse seg frem igjen og jeg kjente på redselen.
Spurte om jeg kunne få narkose. Men de ville ikke gi det. Det var ikke heldig for barnet. De ga meg spinal bedøvelse men stakk feil 3 ganger da jeg måtte ligg nede. Legene ville jeg skulle sitte da det er lettere å treffe da.  Jormødrene som målte hjerte på babyen ville jeg skulle ligge for det var mye bedre for babyen.
Etter tre stikk så sa de at jeg måtte i narkose om det ikke gikk nå. De hadde ikke tid til dette.
De ba meg sette meg fort opp. Plutselig stakk det i ryggen og jeg kjente en stråling ned i beinet. Der satt den!

Rett etter kom Stig. Takk og lov. Han holdt meg i hånden og beroliget meg så godt han kunne.
Jeg kjente kroppen min ble dradd i. Det tok ike så lang tid før de sa barnet var ute. Hun ble tatt bort i ett annet rom. Både meg og Stig ble stille, vi begge hørte etter barnegråt....
Der kom det! hun skrek!
Etter litt kom de inn med henne. Jeg var helt nummen i armene også så klarte nesten ikke ta på henne.
Jeg kjente en enorm lettelse. Jenta mi var ute og de sa hun var frisk og rask!



Etter litt ble jeg liggende alene, Stig og Sandra hadde gått for å måles og veies.
Det tok litt tid å sy meg sammen, jeg kjente angsten komme.  Jeg lå der med åpen mage og var lam fra brystet og ned.
Jeg måtte kaste opp og formen ble bare verre,  tilslutt ga hun ene som var der meg litt beroligende. Hun var så snill og god, hun masserte hodet mitt og armene mine heletiden. Så jeg små sov mens de sydde igjen.

Når de var ferdig tok de vekk trekket forran fjeset mitt, så skulle de flytte meg over i en annen seng. Jeg ble redd for at de skulle miste meg, jeg sa de måtte heller ha en kran og løfte folk i. Hehe jeg snakket om å tung jeg var.
Plutselig ser jeg det ene benet mitt blir løftet opp uten at jeg kjenner det, det var ekstremt ekkelt, så jeg måtte bare se opp i taket mens de løftet på meg.

Etter en liten stund fikk jeg Sandra på brystet mitt. Hun var så nydelig, der hun lå å kikket opp på meg, så velskapt og levende.
Jeg får enda tårer i øynene når jeg tenker på hva som kunne skjedd. Takk og lov for gode jordmødre og leger.
#Fødsel #Gravid #Mammablogg #Keisersnitt #Mammablogger #Sykehus

Lykkelige barn

Nå er det vel mange lykkelige barn i dette land, virker som snøen har dalt ned over hele landet nå. Steffen fikk se at snøen kom ned lørdagskveld rett før han la seg. Så gleden var stor da han spratt opp på søndag å skjønte snøen enda var der. Så vi var ute og koste oss flere ganger, vi fjernet snø fra trappa og han var fornøyd med å ha egen snøskuffe. Vi måtte også sitte å drikke varm kakao ute, ble noen kopper kakao den dagen ja.

Er jo så koselig å være ute i snøen med de små, så fascinert av snøen som har kommet ned.

Han fikk også leke med duplobilene ute, de lagde kule spor i snøen. Håper på det blir litt mer snø så vi lett kan lage en stor snømann som kan stå i Hagen.

I dag fikk jeg igjen for å ha skuffet bort snø, så sliten i kroppen og vondt i bekkenet. Godt det ikke er lenge til jeg for kroppen for meg selv igjen! Trøster meg med at det er siste gang jeg er gravid. Hehe

Er du glad over snøen som har kommet hos deg?

De siste dagene....

Prøver meg på å blogge fra mobilen igjen....

I dag er det 20 dager til termin, dagene bare flyr nå. De siste dagene har inneholdt masse god mat ok kaker ;) vi har vært i 50 års dag til svigermor, bursdag for Stig sin farmor, innom IKEA å sett etter møbler og løsninger til rommene som blir bygget til barna, shopper litt julegaver og vært på middag hos mamma. Så i dag sa kroppen stopp. Har bare fått brettet tøy i dag. Det ble gjort i senga med TVn på. Hehe

Gleder meg til prinsessa er ute å jeg kan ha kroppen for meg selv og slippe å være så slapp og ha ubehag.

Uke 38

Termin: 24 November

Igjen til termin: ca 3 uker

Kjønn: Jente

Navn: Sandra 

Aktivitet: Hun er ikke så ofte aktiv, men når hun er så holder hun på lener enn hun pleide før. Hikker og turner daglig.

Vektøkning: Er vel 22 kilo jeg har gått opp :O

Utstyr: Nå begynte vi jo å bygge ett lite rom til henne så mangler alt der inne utenom kommode.

Plager: Kvalm, småspisingen demper heldigvis det. Ellers så er det bekkenet. Sliter endel med det nå.

Kynner: ikke så mye i det siste.

Om fødselen: Jeg gleder meg til å få henne ut, men fødselen blir bare mer og mer skummel jo mer jeg tenker på det.

Strekkmerker: Jada, kommer bare flere og flere, mage,hofter og nedover.

Utålmodig: Ikke til fødselen

Sykehusbaggen: Holder på med den.

Tanker: At det blir stor forandring når vi skal ha to barn å ta oss av. Steffen er en skikkelig 3 åring for tiden, så håper kanskje sinne og staheten hans dabber av å at han heller år interesse for barnet. Skal se det blir litt krangling der også. Hehe kanskje galt at ikke han kan gjøre alt med barnet da :P 

#Mammablogg #Gravid #Magebilde #Mammablogger #Morogbarn #Familie 

Vennebyen

I dag begynte dagen dårlig, Steffen var sur for alt... Blant annet var han sur fordi vi ikke kunne male huset vårt rødt 05.50 i dag morges og eggene han ikk til frokost var litt for varme sånn holdt han det gående en liten stund. 
Jeg begynner vel skjønne de som snakker om 3 års trassen nå.  Virker vanskelig å være 3 år. Glad jeg er over den tiden hehe. 

Men utenom det på morgenen så hadde vi en koselig dag. Vi var i Jumpis bursdag! 
Steffen har gledet seg til dette. Når jeg fant ut det var teater med vennebyen så måtte jeg bare bestille billetter. Angrer ikke, var ett gøy show og varte akkurat passe for de små. Jeg klarte å få latterkrampe av en rap Jumpi hadde....Tårene trillet og jeg klarte nesten ikke slutte å le. haha var godt å le så mye da, er lengesiden jeg ikke har klart å slutte. 

Nå begynner det å bli bedre på barnerommene, Stig og faren har stått på de siste dagene. Gleder meg veldig til det er klart. Holder på å tørne av å leve i det rotet som er i stua nå. ikke bare bare å legge nye vegger,gulv og det som er.  
Nå skal jeg bare sitte å kose meg i kveld, Stig har besøk av kompiser som sitter nede i tv stua og spiller fifa turnering. Så da er det godteriposen ved min side og dataen på fanget. Regner med jeg må få lagt meg litt tidlig også. Klokka skal jo stilles. Så om Steffen våkner samme tid som han vanligvis gjør, så våkner han vel da rundt 5.00 :S 


Her sitter vi spente og venter på at det skal starte

Håper dere koser dere i helga <3 

#Vennebyen #Helg #Mammablogg #Familie #Kilden 

Du så meg ikke....?!

Småen begynner å vokse til nå, han skjønner mer og lærer fortere. 
I hans øye har mamma sett og vist alt. Helt til i går..... Da stakk han fingeren opp i nesen og tørket seg på genseren...på genseren av alle ting! 
Så sier jeg; Nei men Steffen da, vi bruker jo papir... Han ser på meg litt overraskende å så kommer det ett undrende smil. Du så meg ikke mamma?

Slenger inn bilder fra ett år tilbake <3

Så nå er det slik det er blitt, han har skjønt at jeg ikke ser alt faktisk. For han prøvde seg med andre ting også i går, tok opp benene på bordet å kastet våtservietten han hadde brukt til hendene på gulvet. Hver gang jeg snakket til han så sier han, ja men du så meg ikke? 
Liker ikke at han skjønner slike ting, jeg sa til han at en mamma ser alt! hehe 
Han som har vært så lett å snakke til. Nå "motsier" han meg med spørsmål og er mer bestemt. Er vel slik det er å være 3 år. 
Meg og Stig har kanskje vært litt bortskjemte med prinsen vår når jeg leser om de daglige kampene mange har med 3 åringene sine. 
Men vi merker forskjell etter han begynte på stor avdeling i barnehagen, han ser opp til de store og har sine kamerater han sikkert skal tøffe seg litt for nå.
Men banningen han lærte har det heldigvis ikke kommer noe mer av, satser på "Du ser meg ikke" går like fort over.  

#Mammablogg #Foreldreogbarn 

Legebesøk og begynnelse på noe spennende

I dag var jeg hos legen på svangerskapskontroll og for å ta opp det at jordmor på sykehuset ba meg spørre om jeg kunne få noen å snakke med. 
Vi gikk igjennom alt vi skulle med babyen så måtte jeg jo si hva jordmor hadde sagt om depresjonen og angsten. 
Jeg var hos en vikar, følte hun tok meg på alvor og sendte inn en henvendelse med ett skjema vi fylte ut. Så nå får jeg bare vente å se. 
Gru gleder meg. Er litt rart å bare skal snakke om problemene sine til en helt fremmed. 

Men jeg kjente på humøret at det var det riktige, i dag har jeg vært mye mer lettet enn på lenge. 
Stig hadde fri i dag så vi var å så litt på nytt gulv til barnas rom. 
Når vi kom hjem så begynte Stig og Steffen å rive ned skapet på rommet hans. Steffen storkoste seg som jobbemann som han så fint kaller det. Han er litt var for lyder så når pappa hamret løs var det godt med hørselsvern. Blir så spennende å se hvordan det blir når det er klart. Gleder meg! 



Har du noe spennende på gang? 

_________________________________________________________________________________________________________________

                                                                          Trykk her for å følge meg på Facebook 
_________________________________________________________________________________________________________________
#Mammablogg  #depresjon #DIY #Barnerom

koselig hyttetur

Det var koselig å få kommentarer på siste blogg innlegg. Godt å se at jeg ikke er alene. 
Jeg vet jo jeg ikke er alene om det, men godt å lese om andre som har vært igjennom det eller er oppi det nå. 
I går hadde jeg en slapp og tung dag, Stig stakk ut til sin bror å spilte fifa. Da laget meg og Steffen hytte. Vi koste oss, hadde masse puter inni hytten vår og han fikk litt snacks. Der så vi på barnetv på nettbrettet. Finnes ikke koseligere ting enn sånn når man har en tung dag. Steffen får meg alltid til å smile og gi litt ekstra. Senere stakk mamma innom med en fin blomsterkrukke vi har ute, hun hadde også med seg hjemmelaget fiskesuppe. Det er jo så godt med suppe nå på denne tiden av året. 

Nå må jeg løpe, skal gjøre meg klar til å møte prinsen i barnhagen og spise kake, er jo FN dagen i dag. Så da skal barnehagen få samlet inn litt penger. 
Godt å støtte gode saker. Ønsker deg en fin dag :)

_________________________________________________________________________________________________________________

                                                                          Trykk her for å følge meg på Facebook 
_________________________________________________________________________________________________________________
#Mammablogg  #depresjon #søndag

Fødsels depresjon



Jeg var på sykehuset i går, var til innskrivningsamtale.
Der gikk jordmor gjennom alt av papirer og helsen min, ble stilt endel spørsmål og jordmor ble ikke så glad av å høre jeg hadde måtte slutte på Cipralex uten å få noen å snakke med.  Hun sa blant annet at jeg har endel høy risiko for å få fødselsdepresjon om jeg lider av depresjon nå. 
Hun spurte hvordan det var med angst og depresjon nå, jeg kunne ikke lyve å si jeg har det supert. Jeg har jo kjent på hvordan det var å måtte slutte på pillene mine. Men samtidig er jeg så glad over Steffen og nå det at jeg skal få ei til, så føler meg fæl når jeg må si til folk at jeg ikke er så lykkelig som jeg burde, det er jo så mange andre som virkelig har det vondt og her sitter jeg som snart har to friske barn, hus kjæreste osv å sutrer.  Føler meg bortskjemt og utakknemlig men samtidig kan jeg ikke styre kroppen min, den sliter. 

Så hun ba meg ta kontakt med legen å si at jeg må bli henvist til noen. Jeg har jo innerst inne vist at det sikkert er for det beste, men for meg kan det være hardt å ta ett slik steg. Men nå må jeg. Jeg vil ihvertfall ikke ha fødselsdepresjon. Jeg vil kunne nyte tiden å se positivt igjen på livet når bekkenet er bedre, kvalmen er borte og energien er kommet tilbake. Det er da jeg vil nyte tiden med den lille og kunne ha nok energi til å duge her hjemme som en mor, hundeeier, kjæreste og huseier. Nå har Stig tatt over så si alt av slike ting.



Det beste hadde vært om jeg kunne fortsatt uten medisin etter barnet blir født. Jeg håper jeg finner noen å snakke med som virkelig vet hva de snakker om å kan hjelpe meg til å takle depresjonen og angsten jeg sliter med.  Jeg husker jeg var mye bedre etter jeg hadde fått Steen, jeg fokuserte så mye på han og det å gjøre ting med han at jeg fikk lagt angstfølelsen litt vekk.  Men dessverre kom både den og depresjonen etterhvert, det var da jeg begynte på piller. Jeg Syntes jo det var litt rart å bare få de uten å bli henvist til noen. Men samtidig er jeg veldig glad or at jeg ikke de, jeg klarte å få meg en jobb og være normal på jobben.   Vi mennesker liker oftest den letteste utveien også... Så jeg tenkte ikke mer over det før nå som jeg måtte slutte på pillene. Jeg merket jo ikke noe i begynnelsen, de første månedene lå jeg jo rett ut hele tiden og klarte nesten ikke spise. Da kjente jeg ingen følelse.
Men det har tatt meg igjen nå på slutten. Det å ikke kunne vært ute i jobb, smertene og kvalmen er jeg dritt lei av. Det er jo noe alle hadde vært, men ja jeg er nok hakket mer lei meg enn jeg burde være. Så nå får jeg ta meg i nakken og få noen å snakke med. 

Har du opplevd depresjon? Fødselsdepresjon eller angst? 
Skjønner om ikke folk vil legge ut om sånn private ting her også, så helt greit å ikke svare. 
Har du noe gøy du ser frem til? Godt å høre andre sine positive ting av og til ;) 


Jeg prøver hver dag å finne ting å glede meg til, så nå gleder jeg meg til Steffen kommer hjem fra besøk hos bestefaren.
Det er jo lørdag, så da skal vi sette oss godt tilrette i sofaen og kose oss masse med mange gode klemmer og godteri. Finnes ikke noe bedre å bruke tiden på <3 Takk og lov for Steffen <3 

__________________________________________________________________________________________________________________________________

                                                                          Trykk her for å følge meg på Facebook 
__________________________________________________________________________________________________________________________________

#Mammablogg #Angst #depresjon #Fødselsdepresjon #Gravid

Vi skulle jo ikke ha ett barn til

Nå har vi bodd i huset vårt i litt over ett år. Det var perfekt for meg, Stig, Steffen og dyrene. 
Akkurat stort nok til oss når vi leier ut en del av kjelleren.  Vi kjøpte splitte ny bil også etter vi kjøpte huset vårt. Den var perfekt for oss 3 og hunden. God plass i bagasjerommet og nok plass til Steffen bak min rygg. Men nå sitter vi her og venter på at prinsessa i magen snart skal komme ut. Så vi vurderte faktisk å selge bilen vår for å få bedre plass til to bakovervendte bilstoler i bilen. Men nå kjøpte vi ett fremoversete til Steffen så vi får kjøre så lite som mulig med han. Jeg er jo så nøye på at barn burde sitte bakover så lenge det er mulig. 
Men er jo bedre å ha det slik enn å busse med han. Der er det jo ingen sikring. Er plass til to bakover om jeg kjører, så jeg må jo bare å meg lappen. Stig er for stor for bilen min hehe. 


Tenk prinsen skal bli storebror, godt han er en omsorgsfull person <3 

Nye hus har jeg også sett på. Men i dag sa bankmannen at vi ikke kunne få mellomfinansiering, så vi måtte da selge dette huset før vi kunne kjøpe nytt. 
Det er jo noe av det dummeste vi kan gjøre når vi da har to barn, 1 hund og 3 katter... Så den tanken sier vi fra oss nå.
Jeg kunne gjerne tenkt meg ett bad til og ett soverom til. Altså barn kan jo fint dele rom, men ser for meg at prinsessa kommer til å våkne Steffen mye i løpet av nettene da. Husker jo fra Steffen var liten at jeg måtte inn ofte om nettene for å gi sutt eller ta på dynen igjen osv. 
Så bestemte vi oss for å slå opp en vegg på Steffen sitt rom. Han leker jo aldri der alene uansett. Det blir ikke så store rom, men vi får gjøre det beste ut av det. Barna pleier jo uansett ville leke i stua, og her har vi nok av lekeplass. 
Jeg syntes det blir litt gøy å kunne innrede ett skikkelig gutterom og ett skikkelig jente rom da. Er jo en liten trøst det. 
Blir litt spennende å se hvordan Steffen syntes det blir å måtte få opp en vegg på rommet sitt da. Får lokke han med noe spidermann tapet eller noe sånn. Da går det kanskje litt lettere. 
Gjerne kom med tips og råd til hvordan man kan få best løsninger på små rom.

#Mammablogg #Søsken #Familie

Pregzilla


Lille prinsessa vi snart får møte... Se bort fra det irriterende smilet ultralydmannen tegnet på, så var det det beste bilde vi fikk av ho

Alle som er mødre vet det ikke alltid er like lett å være gravid, vi har hormoner å mye rart som skjer med oss. 
Dessverre gikk det ut over samboeren i natt. Han hadde hatt besøk av sin bror å jeg la meg litt tidlig, så lå jeg å hørte på at de lo å koste seg. Kjempe flott det, men når man har en turner i magen som endelig er stille og en snorkende mann som enda ikke har lagt seg, jo da vil man ha red og ro til å sove. 
Opp på do måtte de jo også selvfølgelig, doen er vegg i vegg med rommet. jeg kjente jeg var små irritert over hver minste ting... Hørte kattene begynte å leke i gangen og hunden ville være med på moroa. 
Til slutt sovnet jeg, sist jeg så på klokka var den 23.30 
00.30 kom Stig tuslende inn på rommet å spurte om han skulle ta ut hunden. Når han kommer inn på rommet er han ikke så stille av seg, som regel er mobil lommelykten skrudd på og han lyser meg mitt i tryne or å se meg.  Ja du kan ta ho ut men ikke slipp ut kattene svarer jeg irritert. 
Etter endel om og menn med styr av katter og hund så kommer han å legger seg med den irriterende lommelykten. 
Det er ikke mye jeg husker annet enn at han fikk høre det. Jeg husker jeg var kjempe sur, jeg hadde fått så nok og ville bare sove. 
Jeg visket ett unnskyld etter han hadde killet meg litt på ryggen... 
Han sa det gikk greit....

Jeg har vel alltid vært ei jente med bittelitt kort lunte om noe har plaget meg over tid, men nå som jeg er gravid så finner jeg liksom ikke lunta. Blitt skikkelig Pregzilla. Stig får trøste seg med at det bare er litt over en måned til termin så kanskje jeg finner lunta mi igjen :) 

#Pregzilla #Gravid #November2016 #Mammblogg #Hverdag #Mammablogger

baby shower og bursdag


Dagene flyr jo nå, nå er det straks en måned til termindatoen. Jeg gru gleder meg veldig.
Jeg ble overrasket men baby shower sist uke, det var kjempe koselig.  De hadde pyntet så flott og så mange herlige mennesker som kom. 
Jeg ble helt satt ut av de lotte gavene. Prinsessa er bortskjemt allerede før hun kommer ut. 

På søndag fylte jeg år... hele 27 år... Jeg som sliter litt med dødsangsten kunne tenke meg og stoppe opp litt nå å være 27 ett par år til før jeg går videre. 
Jeg sov mye på bursdagen og hadde lite energi, så var ikke noe feiring annet enn at mamma inviterte oss på hjemmelagde boller og kakao. Var kjempe koselig.  På mandag var jeg ute med flere venninner og spiste på Egon, var litt feiring av bursdagen og litt godt å ut å gjøre noe sånn før prinsessa kommer. 

Ellers så er alt med det samme her, utslitt, ubehag i bekkenet og kvalm. 
Hadde det ikke vært for at jeg måtte føde ungen så kunne jeg ikke ventet med å å henne ut. Jeg er så lei. Vil ha kropen min tilbake. Vil ha energi og ork til å gjøre mye uten å få vondt og være kvalm...  Eneste trøsten er at jeg gjør det for henne og at det ikke er så lenge igjen før kroppen forhåpentligvis blir normal. Er bare den skumle fødselen jeg må igjennom.

#Mammablogger #Babyshower #Bursdag #Gravid #Mammablogg 

uvanlig opplevelse i går og en irriterende måte å våkne på

Hva er vel bedre enn å starte morgenen med å våkne til skriking? 
Joda, selvfølgelig det meste. . . . 

I dag var en slik dag, småen våknet og var tydeligvis ikke helt fornøyd. Stig sto opp med han da jeg er heldig å får sove eller ligge og slappe av lenger i senga om morgenen. Jeg sliter ofte med å få meg opp av sengen pga bekkenet er så ille etter jeg har sovet. 

Jeg var glad Steffen våknet etter 7 i dag. Mine tanker går jo rett ned til leieboeren, stakkars. Er nok ikke bare bare å bo under folk med småbarn. Nå kommer det jo enda ett barn i november. Steffen kom inn grinende på rommet mitt å ba meg stå opp til slutt, så da måtte jeg vugge meg ut av sengen. 
Humøret hans ble straks bedre når han fikk viljen sin, han ville nemlig ha minions genser under t skjorta. Litt synd jeg ikke fikk tatt bilde men turte ikke prøve en gang, humøret snur seg raskt når man akkurat har vært sinna. Så slang vi på han en grønn bukse han ville ha. Nydelig kombinasjon. 
Med en 3 åring må man velge sine kamper. Om han vil gå med t skjorta over genseren så har jo ikke det noe å si. Må bare få skiftet på han før vi skal i selskap i dag. 

I går hentet mamma Steffen i barnehagen. Han syntes jo det er så stas, og i går var det ikke bare det som var stas... Vi skulle nemlig ta med oss mormor å se på dinosaurer! Dinoworld var kommet til byen!  Steffen er blitt interessert i dinosaurer så dette var moro for han. 
Når vi skulle parkere var det bare oss og en til bil der, det var så si helt tomt og alt så egentlig stengt ut. Men småen lyste opp og var klar for å se dinosaurene, så vi gikk bort der, var heldigvis åpent og etterhvert kom det flere folk. 
Det var ett telt man kunne gå inn i, dinosaurene hadde sensorer eller knapper, så de rørte på seg og skrek etter oss. Steffen syntes det var gøyest med knappen som fikk den ene til å røre på seg. Det var skilter der så man kunne lese om de forskjellige dinosaurene. Kan ikke skjønne hvorfor de skal ha så vanskelige navn! Vi voksne var vel ikke like fornøyde med dette som det småen var. Kunne kostet litt mindre enn 150 per person altså. 
Men showet de hadde hver time var litt stilig da. 
Kom ei dame ut med en "babaydinosaur" hun sa litt fakta om den og vi alle kunne klappe den, så kom det blant annet en mamma dinosaur også da. Hun var ikke så rolig som de andre. Så dama ba alle holde litt avstand og trekke seg bort fra gjerdet. Så kom mamma dinosauren løpende mot oss. flere stokk og hun ene dama ramlet. Så stakk mammaen av og løp ut til oss, automatisk var jeg klar for å ta i mot det store hodet som kom mot magen min. Den kom i en god fart så var litt redd for at den skulle få stanget meg i magen...  Steffen ble litt redd med på pappa sine skuldre samlet han motet og vinket til dinosaur mammaen når hun gikk igjen. Steffen var storfornøyd for å ha sett dinosaurer :) 

#Dinoworld #Barn #Mammablogger #Hverdag #Mammablogg

Gravid uke 33



Termin: 24 November

Igjen til termin: ca 7 uker

Kjønn: Jente

Navn: Sandra 

Aktivitet: På meg er det irriterende lite aktivitet, men hun derimot er en aktiv liten jente, spesielt om kvelden.

Vektøkning: hele 20 kilo! Så blir hard å få de ned igjen.

Utstyr: Vi mangler bilstol og seng så nå må vi snart forte oss litt.

Plager: Kvalmen er til å leve med nå, må bare spise ofte og slappe av når det trengs, men bekkenet blir verre og verre. Sliter med ryggen og nakken også. 

Kynner: Ja endel

Om fødselen: Gruer meg veldig. Syntes det å føde er veldig skummelt da jeg ikke liker blod og gørr eller nåler. Jeg skal kjøre på med lystgass å alt jeg kan få denne gangen også. 

Strekkmerker: Ja, spesielt på hoftene og lårene faktisk

Utålmodig: Ja jeg er det, men samtidig stopper det litt med tanke på at jeg må igjennom fødselen før jeg får sett henne :P

Sykehusbaggen: Jeg har skrevet opp alt jeg trenger så pakker det snart. 

Tanker: Jeg gruer meg, men samtidig skal det bli godt å få treffe henne og få tilbake kroppen sin. Savner en kropp uten slike plager.
Syntes det er vanskelig når jeg føler jeg ikke duger, Stig må gjøre det meste, Sasha får ikke helt det hun trenger. Heldigvis kan jeg kose meg med Steffen inne i senga om kveldene og få litt kvalitets tid med han sånn, men savner å kunne ha litt mer energi til han

#Mammablogg #Gravid #Magebilde #Mammablogger #Morogbarn #Familie 

Lærer ikke bare greie ting i barnehagen

Vi gjorde oss klare for å dra på middag hos svigers på søndag. Mor og far i huset stresset mens Steffen gikk fint rundt oss og ventet. Plutselig ble han irritert over noe, tror det var far som ikke helt hørte etter på han. Plutselig skriker han ut Sa**n Sa**n! 
Jeg begynte å le der jeg sto på badet å hørte det, jeg trodde jo bare han sa noe feil som liknet. Men så skjønte jeg faktisk at han sa det han sa!
Jeg og Stig holdt oss alvorlige å prøvde å forklare at det ikke var noe fint å si. 
Vi ble ganske paffe, vi hadde ikke regnet med slike ord i så tidlig alder, han er jo bare 3 år. Den lille uskyldige skøyeren har faktisk lært sitt første stygge ord!


Stig så på meg å spurte om jeg hadde bannet noe, jeg slenger av og til noen gloser når jeg for eksempel smeller lilletåa i sengekanter eller dørkarmer. 
Men nei jeg hadde ikke sagt noe slik. Jeg spurte Steffen hvor han hadde hørt dette ordet. Han så bare på meg, jeg spurte om han hadde hørt noen si det her hjemme. Fikk fremdeles ingen svar... Har du hørt det i barnehagen?  
Jo han hadde det, bestekompisen hadde sagt Steffen også måtte si det.  Jeg prøvde å forklare videre at det var en slem mann som heter det, så vi må ikke rope på han. Jeg hadde jo ingen anelse om hva jeg skulle si. 
Steffen så rart på meg og hentet en av dinosaurene sine, så sa han at han heter Sa**n. 
Så jeg var vel ikke så flink med den forklaringen hehe.  Vi har ikke snakket noe mer om det ordet å heller ikke hørt noe mer om det. 

I dag når vi var på veil hjem fra barnehagen så sier Steffen plutselig fy fa** fy fa** fy fa**
meg og Stig bare så på hverandre og valgte å late som ingen ting, heldigvis var det ikke noe mer enn det. Men må jo innrømme det er irriterende om den gutten skal drive å lære Steffen ett nytt banneord i uka! 

Hvordan hadde dere forklart og taklet det? 
 

klarte det ikke denne gangen heller....



Nå skulle jo jeg være flink å henge meg på den 30 dagers bloggingen.
Men jeg må ærlig innrømme jeg forhånd skrev flere av innleggene og har ikke vært på blogg.no siden den 19.
Har vel lært nå at jeg ikke skal bli med på slik noe mer da. 

Det har ikke skjedd så veldig mye her i det siste. Sliter endel med bekken og hjelper ikke når jeg legger så på meg heller. Er ikke lett å trene bort fettet når man føler noen har slått deg med ett balltre mellom benene. Heldigvis har jeg noen dager som er veldig gode også. Så jeg kan føle jeg fungerer litt mer normalt. 
Tror ikke min kropp er laget for å gå gravid. Så nå er det stopp på barn her i hus. Eller blir nok flere pelsbarn etterhvert men ikke noen jeg må føde selv. 
Nå får vi jo en liten prinsesse og har verdens beste prins fra før av, føler meg veldig heldig og det er nok med to. 
Man må jo ha nok av tid til de også og man må jo ha råd til barna sine. Hadde vi skulle hatt enda en så kan man vedde på at det hadde blitt tvillinger. Det har vi ikke plass til her i hus å da måtte vi kjøpt ny bil og hele pakka også :P 

Nei nå må jeg få meg ut av senga og starte dagen. Er ikke lett når man er deprimert og lei av å ikke fungere så godt i hverdagen.
Ønsker dere en fin dag :)

Favoritt film


Jeg liker vel ikke se noen filmer flere enn en gang, syntes det finnes mange gode filmer, men ikke gode nok til å kalle det favorittfilm.
Den filmen jeg har sett flest ganger i mitt liv er løvenes konge, det må jo bli min favorittfilm da. 
Jeg var på kino å så den for første gang. Mamma angret jo når hun så hvor triste flere av senene var. 
Tårene mine trillet ofte. Jeg ble små besatt av historien, jeg hadde boka, kassetten, filmen og figurene. Jeg elsket dem.
Blant annet lukket jeg meg inne på ett av rommene i barnehagen og hørte på kassetten flere ganger mens tårene trillet... Ja er vel ikke helt normalt. 
Jeg både ler og griner enda når jeg ser filmen. Er jo veldig mange gode sener også i filmen. 



Filmen har satt så spor! 
Jeg har enda ikke sett den med Steffen, men tenker kanskje det er på tide nå. Er jo egentlig mye moro også i filmen. Men Steffen er en følsom liten fyr han også. Så kanskje vi begge feller en tåre eller fem sammen :P 
Jeg tror ihvertfall ikke vi skal se den på "kino rommet" vårt. Da lever man seg jo så mye mer inn. 

Jeg har enda ikke sett noen av de andre Løvenes konge filmene. Føler det blir feil. Redd de ikke er det samme og ødelegger litt av den første filmen. Kan være jeg er helt på bærtur nå altså, men tørr ikke. Har du sett noen av de andre løvenes konge filmene? 
Mange smarte ord i filmen ;) 
 


#løveneskonge #film 

Blir så oppgitt!


Ja jeg har hatt brukt dette bilde noen ganger... "sykebilde" mitt :P 

Jeg blir så oppgitt, jeg ligger i sengen min og slapper av for jeg har fått feber og formen er ikke god. Da blir det til at man er litt vel mye på mobilen og ser hva som skjer på blant annet facebook. Jeg er glad i dyr så er med i forskjellige dyregrupper. Så i feeden min kommer det ofte opp innlegg om de 47 ulvene som nå må bøte med livet. Hva i huleste er det med Norge? I andre land prøver de å bevare ulvebestanden. 
I Norge er det rundt 100 ulver. Det er ikke mange. De mener uansett av ulvene for for mange barn, så nå må valpene også bøte med livet. Hvorfor ikke heller sterilisere de alle da om de mener de for så mange valper? 


Bilde er hentet fra google

Flere folk skriker ut om at dette er bra, noen mener drømmen dems er kommet i oppfyllelse nå. 
Folk skriver om at vi må få bort all ulven så barna også kan være trygge... Barna? Det er mange herrens år siden ulv i Norge har angrepet mennesker.  Jeg syntes det er ufattelig trist med bilder i avisen av sau som er drept eller skadet av ulv, men det samme gjelder jo hunder. Er ofte jeg ser det er skrevet om hunder også som har skadet sau. Men tenk i andre land der dem har mye større, farligere rovdyr enn i Norge, jo der går det mennesker med dyrene og gjerne noen hunder også som passer på.  Hvorfor skal vi i Norge bare kunne slippe ut sauen med ett lite netting gjerde rundt og forvente at ikke ulven ser på dette som en lett middag? Eneste grunnen til at bonden driver med sau er vel for at den skal slaktes og spises uansett, så vil ikke si at bøndene er så veldig mye bedre da. 
Ei annen dame inne på en av Facebook gruppene begynte med at slik var det jo, sauen måtte få kunne gå fritt på heia helst slik at vi skulle få godt kjøtt, derfor burde ulven bli borte fra norsk natur. Igjen er det kun for menneskets beste. Vi er så egoistiske. Vi tror vi kan styre hele orden å gjøre det så godt sted å bo på, men til hvilken pris? 
Hvor mye har ikke vi mennesker ødelagt av både dyr og kloden? 

Hva mener DU om ulv i Norsk natur?

#Ulv #Egoist #Meninger #Norsknatur #Natur 

Mine favoritt blogger



Denne er jo heller ikke så lett, har ikke akkurat noen favoritter, men de jeg er innom når jeg er på dataen er selvfølgelig Elevele.blogg.no
Hun tar flotte bilder og skriver ærlig om livet hennes. Hun har nydelige dyr noe som er ett stort pluss for blogger jeg liker ;) 

Så er det jo Frodith.blogg.no det er bloggen med det rare i. Der finner du litt av alt. Hun er flink til å dra igang andre bloggere på mye moro. Det er bloggen man alltid smiler av.

Så er det flere jeg er innom, men disse to jeg alltid søker opp først ;) 

Leser du bloggene dems? 
 

Hvor er jeg om 5 år?



Slenger med ett "gammelt" bilde av gutta mine som er så fantastiske.

Jeg må helt ærlig innrømme jeg ikke liker slike spørsmål. Jeg syntes det er vanskelig å svare på. Jeg tar det litt som det kommer.
Hadde man for 5 årsiden spurt om hvor jeg var nå, så hadde jeg ikke trodd jeg var der jeg var nå, hadde ihvertfall ikke trodd jeg hadde en fantastisk sønn med min kjære, hadde heller ikke trodd vi hadde vårt eget hus og startet vår egen familie.
Men det jeg vet er at jeg da har to fantastiske barn, ja lille prinsessa i magen blir nok like fantastisk som Steffen så da tør jeg skrive det ;) 
Jeg håper jeg har kommet lenger med Sasha innen lydighet. Det må jeg jo klare, det er ett av målene mine og jeg tror jeg er i mye bedre for om 5 år.
Da har helsen min blitt bedre og kondisen er tilbake. Å selvfølgelig, at jeg har fått lappen til da. 
Ikke noe mer spennende enn det :P 

Tror du at ditt liv er veldig forandret om 5 år? 

Dag 14



Vil jo si nr 14 egentlig er veldig vanskelig. Har ikke noen sunne vaner for tiden jeg er så slapp og sliten så går lite. Men før jeg ble gravid så gikk jeg jo endel, men det teller jo ikke nå da.  Jeg drikker vann mesteparten av dagen utenom til frokost og kvelds. Det er jo en sunn vane da. 
Ellers lever jeg på luft og kjærlighet. Er vel ikke helt usunt det heller ;) 
Er du sunn av deg? 

#Sunn

Favoritt bok


Da var det klart for nr 12
Jeg kan vel egentlig ikke huske så mange bøker fra jeg var liten. Mamma leste jo forskjellige historier, men ikke noen bøker som skilte seg veldig ut. Må vel være løvenes konge boken jeg fikk etter vi så filmen. Jeg elsket alt av løvenes konge da jeg var liten. 
Åssen barn gjør ikke det? 


#løveneskonge #mimre #Bok 
 

Les mer i arkivet » Januar 2017 » Desember 2016 » November 2016
hits