Siljes dagbok

Da var den store dagen her 05.12.16

  • Publisert: 14.12.2016, 00:02
  • Kategori: Lille prinsessen min

  • Mandag 05.12.16 Skulle jeg bli satt i gang, jeg gruet meg. Hadde gruet meg hele helgen. Terminen var 24 november men mageboren ville ikke ut, s da mtte jeg bli satt i gang igjen. Jeg burde kanskje ikke gruet meg s mye som jeg gjorde, jeg ble jo satt i gang med Steffen ogs, s jeg viste hva jeg gikk til... Trodde jeg?.

    De sjekket meg og fant ut jeg ikke hadde pning og det s ikke ut som kroppen skulle begynne av seg selv, s da ble det en ballong.
    Etter den ble satt inn s kunne vi forlate sykehuset igjen. Vi bestemte oss for kjre ut til sparkjp kjpe en stor joggebukse til meg, for "alle" kunne se jeg hadde ballong tuppen ble tapet til lret mitt og man s en stor bul.
    Stig syntes det var lang ventetid p sykehuset s han ville innom drive inn p mc donalds frst.
    Jeg tok noe mat jeg ogs, mens vi spiste s kjente jeg plutselig at det ble blaut. Stig lp bak i bilen og hentet teppet til Sasha, s jeg kunne sitte p det.
    Legen hadde sagt at ballongene en sjelden gang sprekker. S jeg ringte inn, de ba meg komme.

    Nr jeg reiste meg fra bilen s fltes det ut som jeg hadde tisset p meg. Var kliss blt. S flaut mtte g snn, godt jeg skulle opp p fden. Jeg trstet meg med at folk sikkert bare trodde det var vannet mitt som hadde gtt.

    Etter litt underskelse viste det seg faktisk vre vannet mitt som hadde gtt.
    Ballongen hadde satt det i gang s fort. Den ble satt inn i 9 tiden og i 11 tiden gikk vannet.

    Det ble ny CTG, den hadde noen dropp der pulsen til prinsessa gikk ned, s de ville mle flere ganger. Etterhvert kom sammentrekningene og vi bestemte oss for at jeg skulle ta natten ogs der, de ville vente til agen etter med gi meg modningspille.
    Siden jeg hadde sammentrekninger syntes jeg det var greit kunne sove der, da de lovet meg at jeg kunne f litt sove p samle energien om jeg ville.
    Jeg tenkte at i morgen skjer det kanskje!
    Med Steffen ble jeg satt i gang p en fredag og sndag formiddag var han ute.  S jeg flte dette skulle g fort.
    Jeg hadde jo gruet meg s til fdselen, da jeg har slitt med ddsangst og redd for alle smertene og om noe skulle gtt galt.
    Men jeg fikk en ro over meg nr jeg var p sykehuset. Legen og jordmdrene var s rolige, s flinke til forklare og lette og snakke med. Heldigvis.

    Nr kvelden kom ville ho ene ta en CTG til da jeg sa at sammentrekningene hadde blitt sterkere.
    Jeg la meg i sengen og skulle f p bndene. Jordmor skulle bare finne pulsen hennes.
    Hun flyttet den mleren rundt der barnet hadde ryggen, hun l jo heletiden samme sted. Men hun kunne ikke f inn pulsen. Det kom svake hjerte lyder, men langt fra slik de skulle vre.  Jeg kjente handen hennes begynte riste litt og blikket gikk fra magen, til skjermen og til magen igjen. tallene var alt for lave.
    Hun beroliget meg med at hun bare skulle ringe legen for se at alt var bra. Jeg spurte om noe var galt og om jeg mtte ringe Stig og be han komme. Neida, jeg trengte ikke det.

    Etter hun hadde gtt ut p gangen og ringt legen s tok det ikke lang tid fr legen og en til JM kom inn.
    De fant heller ikke noe mer lyd. Hver gang sammentrekningene kom s gikk hjerte lyden hennes ned.
    De sa vi mtte ett annet sted underskes. Jeg spurte igjen... Skal jeg ringe samboeren min?
    Denne gangen sa hun at det var nok smart. Jeg ringte Stig sa han mtte komme.
    De trillet meg i sengen. Jeg kjente jeg ble urolig. Jeg tenkte p alt som kunne skje. Jeg merket de fortet seg og jeg ble mer og mer urolig.
    JEg hadde aldri trodd det skulle vre noe galt.

    De underskte meg kjempe fort. De fant fort ut at under hver sammentrekning s ramlet navlestrengen ut. De prvde s godt de kunne dytte den opp med det var umulig. De sa vi mtte ta keisersnitt. Vi mtte ta det med en gang!
    Jeg sa jeg mtte si i fra til samboeren, men de sa vi ikke hadde tid, n ville de fokusere p meg og babyen. De ga meg noe for roe ned riene mine.
    Jeg kjente trene presse p. Jeg beklaget meg og prvde holde motet oppe. Men tankene fly rundt i hodet p meg, alt skjedde s fort.
    Tenk overlever ikke babyen, tenk rekker ikke Stig det, tenk dr jeg n... Jeg tenkte p Steffen ogs.
    De prvde berolige meg, de var heldigvis flinke til infomere meg og svare p alle mine 1000 sprsml.
    Vi trilte fort nedover gangen, tankene ga seg ikke og trene presset p igjen.

    Plutselig var vi inne i opprasjonsalen. Det var masse folk der, flere enn jeg trodde. De var kledd opp med maske og alt som var.
    Jeg flte meg plutselig s liten, trene greide presse seg frem igjen og jeg kjente p redselen.
    Spurte om jeg kunne f narkose. Men de ville ikke gi det. Det var ikke heldig for barnet. De ga meg spinal bedvelse men stakk feil 3 ganger da jeg mtte ligg nede. Legene ville jeg skulle sitte da det er lettere treffe da.  Jormdrene som mlte hjerte p babyen ville jeg skulle ligge for det var mye bedre for babyen.
    Etter tre stikk s sa de at jeg mtte i narkose om det ikke gikk n. De hadde ikke tid til dette.
    De ba meg sette meg fort opp. Plutselig stakk det i ryggen og jeg kjente en strling ned i beinet. Der satt den!

    Rett etter kom Stig. Takk og lov. Han holdt meg i hnden og beroliget meg s godt han kunne.
    Jeg kjente kroppen min ble dradd i. Det tok ike s lang tid fr de sa barnet var ute. Hun ble tatt bort i ett annet rom. Bde meg og Stig ble stille, vi begge hrte etter barnegrt....
    Der kom det! hun skrek!
    Etter litt kom de inn med henne. Jeg var helt nummen i armene ogs s klarte nesten ikke ta p henne.
    Jeg kjente en enorm lettelse. Jenta mi var ute og de sa hun var frisk og rask!



    Etter litt ble jeg liggende alene, Stig og Sandra hadde gtt for mles og veies.
    Det tok litt tid sy meg sammen, jeg kjente angsten komme.  Jeg l der med pen mage og var lam fra brystet og ned.
    Jeg mtte kaste opp og formen ble bare verre,  tilslutt ga hun ene som var der meg litt beroligende. Hun var s snill og god, hun masserte hodet mitt og armene mine heletiden. S jeg sm sov mens de sydde igjen.

    Nr de var ferdig tok de vekk trekket forran fjeset mitt, s skulle de flytte meg over i en annen seng. Jeg ble redd for at de skulle miste meg, jeg sa de mtte heller ha en kran og lfte folk i. Hehe jeg snakket om tung jeg var.
    Plutselig ser jeg det ene benet mitt blir lftet opp uten at jeg kjenner det, det var ekstremt ekkelt, s jeg mtte bare se opp i taket mens de lftet p meg.

    Etter en liten stund fikk jeg Sandra p brystet mitt. Hun var s nydelig, der hun l kikket opp p meg, s velskapt og levende.
    Jeg fr enda trer i ynene nr jeg tenker p hva som kunne skjedd. Takk og lov for gode jordmdre og leger.
    #Fdsel #Gravid #Mammablogg #Keisersnitt #Mammablogger #Sykehus

  • Publisert: 14.12.2016, 00:02
  • Kategori: Lille prinsessen min
  • 6 kommentarer
  • 6 kommentarer

    frodith

    14.12.2016 kl.06:27

    Uff, skremmende opplevelse du har hatt, men jammen fin belnning :-) S fin da :-)Gratulerer <3

    Silje

    15.12.2016 kl.15:54

    frodith: Ja, det ble det. Er bare s glad jeg var p sykehuset og ikke hjemme. Da hadde det jo ikke blitt oppdaget....
    Tusen takk <3

    Katrine

    14.12.2016 kl.13:15

    Ja dette var virkelig en skremmende opplevelse! Snt setter virkelig stkk i en! Godt at alt gikk s bra tilslutt :) Gratulerer s mye med ei nydelig prinsesse <3

    Silje

    15.12.2016 kl.15:54

    Katrine: Ja det var det. Alt skjedde s fort og takk og lov alt gikk s bra! :)
    Tusen takk <3

    Vilde

    16.12.2016 kl.22:26

    Uff s skremmende og dumt at det var s tft! Men gratulerer s mye, selvflgelig, s herlig <3

    Silje

    17.12.2016 kl.21:39

    Vilde: Ja det var det, men endte heldigvis s bra <3 Takker <3

    Skriv en ny kommentar

    hits