Siljes dagbok

Feilet som mamma

  • Publisert: 07.04.2017, 21:26
  • Kategori: Blogg
  • I dag feilet jeg... jeg feilet veldig.

    En mor skal være en trygg og god person, som alltid er der for barna sine. Uansett hva... Jeg klarte ikke det i dag. Jeg har slitt litt med forskjellige personer i det siste, endel sinne som har bygd seg opp, har merket litt mer til depresjonen den siste måneden og angsten har kommet litt tilbake. Så i dag fikk jeg nok...

    Jeg er alene med barna, Sandra griner og er fra seg...er flere måneder siden hun har vært så fra seg, så jeg blir stresset og prøver å trøste. I bakgrunnen sitter en å lategriner unødvendig høyt kun for å herme etter Sandra... hun roer seg og jeg ber han slutte, han gir meg ett blikk jeg aldri har sett før. Ett blikk jeg hadde forventet å få av ei tretten år gammal jente men ikke av en som pleier være snill og grei å som straks er 4 år. Så bretter han på leppene og forsetter. Sandra blir urolig igjen å jeg går ut i gangen med henne, en hissig liten kar fotfølger meg mens han truer meg med at jeg må flytte vist jeg er slik, eller så vil han ikke legge seg!

    Jeg orker ikke krangle å vil fokusere på å få Sandra til å sove igjen, men den lille sinna karen ville ikke gi seg. Det fortsetter og jeg ber han gi seg å forklarer jeg blir sinna. Da skriker han til meg, mens jeg snakker til han så fortsetter han skrike høyt. Sandra hyler og Steffen skriker og gir seg ikke. Jeg kjenner sinne koke i meg i det han demonstrerer med å kaste ting på gulvet.

    Jeg går helt opp til fjeset hans og skriker igjen at han må gi seg nå med en gang!

    Med en gang jeg har gjort det så kjenner jeg alt sinne snu seg, nå er det rettet mot meg. Jeg gir en real dytt i skohylla idet jeg går forbi det... Steffen vil ikke snakke med meg, han er sur på meg... å det skjønner jeg. Han ble vel skremt og lei seg på samme tid stakkars.

    Jeg går inn i stuen å triller vognen for at Sandra skal sove. Da kommer tårene. Jeg får så dårlig samvittighet. Jeg går ut til Steffen igjen og forteller hvor lei meg jeg er for at jeg skreik sånn oppi fjeset hans.

    Vi fikser opp. Jeg setter meg enda en gang i sofaen og kjenner tårene trille. Hvordan kunne jeg bli så sinna på han? Hvordan kunne jeg reagere så frekt og skremmende mot mitt eget barn?

    Jeg har vært sur på han før, har snakket hardt og litt unormalt høyt...men aldri som i dag, i dag gikk jeg langt over streken og jeg feilet....jeg feilet STORT!

    Mens tårene triller kommer plutselig Steffen opp av sengen og inn i stua. Han ser overraskende på meg og spør hvorfor jeg griner?

    Jeg sier det som det er... at jeg er så lei meg for hva jeg gjorde og at mammaer skal ikke gjøre sånn, det var slemt og feil. Han finner papir så jeg kan tørke mine tårer mens han ser meg i øynene å sier "mamma, det går fint" han er jo bare ett barn stakkars, ett barn skal ikke trenge å trøste sin mor.

    Han sier vi kan si unnskyld en gang til, så er vi venner og det går greit... han klemmer meg og kryper opp i sofaen med meg. Jeg kjenner klumpen i halsen blir større og blir vanskeligere å holde inne tårene. Jeg aner ikke hvorfor jeg har vært så heldig å fått en slik flott gutt. Han er så god, han er virkelig fantastisk <3

    Nå ligger meg, Sandra, Steffen og Sasha i sengen og slapper av. I dag hoppet jeg over leggetid. Meg og Steffen er enda våkne og han får se barne TV mens jeg killer han på ryggen.

  • Publisert: 07.04.2017, 21:26
  • Kategori: Blogg
  • 12 kommentarer
  • 12 kommentarer

    liveterherlig93

    07.04.2017 kl.21:30

    <3

    Silje

    12.04.2017 kl.09:55

    liveterherlig93: <3

    Moving On

    07.04.2017 kl.22:48

    Kjære deg, du har IKKE feilet.

    At du tenker det sånn , det skjønner jeg , og du kommer nok til å huske dette for alltid. Men du har IKKE feilet.

    Du gjorde ALT rett etterpå.. du snakket med han, du forklarte deg, unnskyldte deg og sa at det du gjorde ikke var riktig .. du innrømmet ovenfor en 4åroing dine "feil".. feil som blir begått hver dag av alle foreldre vill jeg tro, foreldre som ER slitne..!

    Du er bare et menneske du også, og når du har så gode verdier så er det "greit" med slike feiler, fordi det er ikke hverdag,og flere ganger dagen.. du sa unnskyld, du forklarte og er igjen den trygge voksne han kjenner!

    Men igjen- jeg skjønner deg smågodt som jeg kan skjønne deg. Har ikke egne barn. Men har klart og gjort det samme selv. Satt med akuratt samme følelsen som deg, omgjorde det samme som deg! Vinkom sterker ut av det, og ble ennå mer knyttet etterpå.

    Silje

    12.04.2017 kl.09:55

    Moving On: Takk for dine gode ord <3
    Ja, jeg tror jeg gjore det rette etterpå, med å legge meg langflat og beklage og forklare så godt jeg kunne, nå har jeg ikke snakket noe mer om det å virker som det er glemt, vi har heldigvis hatt noen fine dager nå <3

    Godt å høre flere har gjort det samme! Var ikke lett når det bobblet over slik!
    Ja, vi er jo bare mennesker. Satt veldig pris på kommentaren din <3

    spisogspar

    07.04.2017 kl.22:56

    Ja det er ikke så lett å være mamma, nei. Noen ganger bare koker det over, men godt å få snakket om det etterpå og bli venner igjen :)) God klem til deg <3

    Silje

    12.04.2017 kl.09:52

    spisogspar: Takk for kommentaren din og klemmen <3 <3 <3

    frodith

    08.04.2017 kl.07:18

    Du er bare et menneske som andre. Det HJELPER ofte ikke å skrike til små barn, men jammen bare SKJER det innimellom. Jeg har også gjort det, og jeg har ikke egne barn. Men det hjalp LITE, og heldigvis skjønte jeg det selv der jeg sto og skrek, pga barnet rev ned og knuste ting MED VILJE.... Jeg tenkte med meg selv: DETTE HJELPER IKKE...her er det DU som må snu, Frodith...Og så gjorde jeg det.. Og det ordnet seg. Jeg synes du skal bare gå videre, dette var HELT greit. Ferdig gjort opp. Og MER fokus på det er bare dumt både for deg og han. Nå går dere videre blide og med nytt fokus :-)

    Silje

    12.04.2017 kl.09:51

    frodith: Takk for smarte ord fFrodith, som du sier bedre å fikse opp å glemme dett enn å forkusere mer på det nå i ettertid. Vi har hatt noen koselige dager nå så tror og håper dene kvelden er glemt... <3
    Du har ikke feilet <3 Det er normalt å føle det sånn. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, har selv gått gjennom en del ting og sitter med plagene fra det.

    Lykke til og du er god nok

    Silje

    12.04.2017 kl.09:50

    Kaoma Chibesa: <3 ja er lettere sagt enn gjort. Off jeg følte meg så fæl . Takk for koselig kommentar <3

    Nora Piscopo

    09.04.2017 kl.14:37

    Synes du er kjempe flink! Og for ett herlig bilde <3

    Silje

    12.04.2017 kl.09:49

    Nora Piscopo: Koselig å høre, ja vi måtte holde litt hender etterpå <3 godgutten min

    Skriv en ny kommentar

    hits