Siljes dagbok

Snart ett nytt år

  • Publisert: 30.12.2016, 13:47
  • Kategori: Blogg
  • Tiden flyr jo av sted nå. Prinsessa er allerede 3 uker og jula er snart helt ferdig og vi skal begynne på ett nytt år!

    Dette året ble langt fra som forventet med nytt barn og ett litt tøft svangerskap....

    nå gleder jeg meg til å begynne på ett helt nytt år med min flotte familie. Jeg pleier ikke være den som ser så veldig frem til ett nytt år, er jo bare ett nytt tall på kalenderen. Men denne gangen føler jeg litt mer for det.

    kan ikke beskrive hva det er men det er en god følelse og jeg gleder meg.

    Kanskje det er det at om noen uker er kroppen min tilbake og jeg kan bidra mer i hjemmet og føle meg normal igjen, uten oppkast, smerter og slike ting.

    Nå gleder jeg meg veldig til å kunne gå turer med Sasha igjen og gå i heia uten å tenke på magen min, tar vist noen uker før man kan gjøre sånn etter keisersnitt. Er jo nesten ett år siden jeg gikk skikkelige turer i skogen nå... ikke rart psyken ikke er helt som den skal Hehe. Er så godt for kroppen og tankene å gå i skogen. Det jeg gleder meg mest til er å kunne føle jeg kan ta meg skikkelig av Steffen igjen og være der for han hele tiden, slik at han kan få tilbake moren sin.

    Er du klar for det nye året?

  • Publisert: 30.12.2016, 13:47
  • Kategori: Blogg
  • 4 kommentarer
  • Da var jula over

  • Publisert: 29.12.2016, 13:16
  • Kategori: Blogg
  • Vi hadde en koselig julaften i år.... den var litt spesiell da jeg feiret med både min mor og far, det har jeg jo ikke gjort siden jeg var rundt 3 år. Er veldig glad foreldrene mine går greit overens. Så dette var moro. Gøy for barna å feire sammen med besteforeldre også. Håper virkelig ikke dette var siste gang jeg feiret med de begge sammen. Jula handler jo faktisk om familien.

    Mamma sto heldigvis for maten, jeg hadde jo glemt litt hvor avhengig babyer er av å være nær sin mor hele tiden så det hjalp veldig, vist ikke måtte vi vel servert pølser i pølsebrød. Hehe

    Vi alle koste oss og maten smakte fantastisk!

    Nissen kom til og med! Steffen og Marius var svært fornøyde med det. De fikk fjernstyrt bil så det bråket måtte vi høre på resten av kvelden :p

    Nissen var litt skummel i år også, så Steffen holdt seg litt på avstand og satt seg på pappas trygge fang.

    Jeg blir overrasket hvert eneste år over hvor mye vi får. I år var det jo enda mer gaver da vi har fått prinsessa i hus. Vi er virkelig heldige. Ble mange fornuftige gaver i år. Det var veldig greit. :)

    Er du fornøyd med jula? Klar for at jula er over snart?

  • Publisert: 29.12.2016, 13:16
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • Jeg er så stolt

  • Publisert: 18.12.2016, 10:25
  • Kategori: Lille prinsen min
  • Vi var spente på hvordan Steffen skulle være når babyen kom til verden.
    Han hadde snakket mye om henne og hvordan hun kunne sitte å spise ved hans side, hun kunne sove i sengen hans å alt. Han hadde virkelig sett dette for seg, men han skjønte nok ikke hvor liten hun var.

    Jeg lå på sykehuset og gledet meg veldig til Stig skulle komme med Steffen etter barnehagen.
    Han skulle endelig møte lillesøsteren sin og jeg skulle endelig treffe han igjen, føltes ut som det var kjempe lenge siden jeg hadde sett godgutten min.


    Jeg måtte ta frem mobilen og knipse noen bilder så fort jeg hørte de kom. Så første bilde er første gang han fikk se sin lillesøster....

    I dag er snuppa 13 dager gammel, og Steffen er enda så stolt og flink. Han har skjønt at hun er liten og ikke tåler så mye, så interessen for å leke osv er ikke så stor lenger men hun får endel muss og kos i løpet av dagen.

    Jeg vil si Steffen har vokst en god del etter han ble storebror.
    Han har alltid vært litt sjenert og han har hengt litt etter med snakkingen. Er sikkert grunnen til at han er litt flau av seg.
    Men en jordmor satt seg ned på kne forran han og spurte om han var storebror. Jeg tenkte jeg måtte svare for han igjen, men før jeg rakk å si noe så så han ja. Hun forsatte å spørre litt og Steffen svarte på alt. Meg og Stig så på hverandre og vi begge ble stolte men ovverasket. Han snakket med en helt fremmed dame! Han hadde ikke øyekontakt, men han svarte på alt!
    Etter han ble storebror har han begynt å svare alle som snakker til han, han har vokst så mye, jeg er så stolt av han.
    Han er så flink med henne og en kjærlig storebror.
    Han har virkelig blitt stor nå som prinsessa er i hus. Føler jo han er gedigen i forhold. :P

     Jeg er så herlig som har denne flotte familien min <3
     Jeg er så stolt over barna mine <3

    #Mammablogg #Stolt #Mammablogger #Familieogbarn #Familie

  • Publisert: 18.12.2016, 10:25
  • Kategori: Lille prinsen min
  • 13 kommentarer
  • Flotte mannegruppa Ottar

  • Publisert: 17.12.2016, 21:35
  • Kategori: Blogg
  • Jeg er så overasket jeg hadde ikke trodd dette skulle skje, det var fantastisk hvor langt det gikk og dagen er enda ikke over!
    I dag har min kjære bursdag, han er en fantastisk mann og bestevenn. Nå har jeg jo litt endel i svangerskapet og er enda ikke helt i form og kan ikke bidra like mye som jeg burde pga keisersnittet jeg tok forige mandag.
    Så Stig som er så snill og god, hjelpsom og kjekk fortjener jo litt oppmerksomhet av og til.
    Han har virkelig stått på det siste året. Han er en god pappa og en fantastisk hushjelp, hehe.
    Kunne ikke klart meg uten Stig.

    Siden han ikke er på facebook pleier han ikke få så veldig mange gratulasjoner.
    Vi alle er vel litt dårlige på å huske på bursdager om man ikke blir minnet på de?
    Jeg kan ærlig innrømme jeg er dårlig på visse datoer.

    I dag oppdaterte jeg statusen min og sa i fra til vennene våre at de ikke måtte glemme han fordi om han ikke har facebook :P
    Jeg delte det også på en gruppe som heter Ordet er fritt - Ordet er ditt.
    Derfra delte noen det på Mannegruppa Ottar, etter det har det tatt helt av!
    Så i dag har han blitt bombandert med fantastiske meldinger. Der har de skålet, de har skrevet rim og dikt.
    De har også fortalt han hvor mye jeg setter pris på han. Stig ble rørt, det kommer hilser fra hele landet å nå er det oppe i over 350 meldinger!

    For å være ærlig har jeg bare hørt negative ting om den mannegruppa.
    Jeg har aldri hørt ett eneste positivt ord, men det vil jeg si, det finnes masse fantastiske menn der inne, en av de vipset faktisk en bursdags gave til Stig også!
    De har skrevet så mange hyggelige meldinger, hadde aldri trodd han skulle få så mange koselige hilsner.
    Så på mannegruppa Ottar finnes det gode menn også!
    De har vist også vært veldig flinke til å samle inn penger til folk som trenger det <3
    Blant annet så samler de inn penger til fattighuset på 115 000 kr!
    Det er jo kjempe flott, så ikke døm alle på mannegruppa Ottar bare fordi noen har syk humor og idiotiske meninger!



    #Mannegruppa #Mannegruppaottar #Bursdag #Mammablogger #Blogg

  • Publisert: 17.12.2016, 21:35
  • Kategori: Blogg
  • 4 kommentarer
  • Da var den store dagen her 05.12.16

  • Publisert: 14.12.2016, 00:02
  • Kategori: Lille prinsessen min

  • Mandag 05.12.16 Skulle jeg bli satt i gang, jeg gruet meg. Hadde gruet meg hele helgen. Terminen var 24 november men mageboren ville ikke ut, så da måtte jeg bli satt i gang igjen. Jeg burde kanskje ikke gruet meg så mye som jeg gjorde, jeg ble jo satt i gang med Steffen også, så jeg viste hva jeg gikk til... Trodde jeg?.

    De sjekket meg og fant ut jeg ikke hadde åpning og det så ikke ut som kroppen skulle begynne av seg selv, så da ble det en ballong.
    Etter den ble satt inn så kunne vi forlate sykehuset igjen. Vi bestemte oss for å kjøre ut til sparkjøp å kjøpe en stor joggebukse til meg, for "alle" kunne se jeg hadde ballong tuppen ble tapet til låret mitt og man så en stor bul.
    Stig syntes det var lang ventetid på sykehuset så han ville innom drive inn på mc donalds først.
    Jeg tok noe mat jeg også, mens vi spiste så kjente jeg plutselig at det ble blaut. Stig løp bak i bilen og hentet teppet til Sasha, så jeg kunne sitte på det.
    Legen hadde sagt at ballongene en sjelden gang sprekker. Så jeg ringte inn, de ba meg komme.

    Når jeg reiste meg fra bilen så føltes det ut som jeg hadde tisset på meg. Var kliss bløt. Så flaut å måtte gå sånn, godt jeg skulle opp på føden. Jeg trøstet meg med at folk sikkert bare trodde det var vannet mitt som hadde gått.

    Etter litt undersøkelse viste det seg faktisk å være vannet mitt som hadde gått.
    Ballongen hadde satt det i gang så fort. Den ble satt inn i 9 tiden og i 11 tiden gikk vannet.

    Det ble ny CTG, den hadde noen dropp der pulsen til prinsessa gikk ned, så de ville måle flere ganger. Etterhvert kom sammentrekningene og vi bestemte oss for at jeg skulle ta natten også der, de ville vente til agen etter med å gi meg modningspille.
    Siden jeg hadde sammentrekninger syntes jeg det var greit å kunne sove der, da de lovet meg at jeg kunne få litt å sove på å samle energien om jeg ville.
    Jeg tenkte at i morgen skjer det kanskje!
    Med Steffen ble jeg satt i gang på en fredag og søndag formiddag var han ute.  Så jeg følte dette skulle gå fort.
    Jeg hadde jo gruet meg så til fødselen, da jeg har slitt med dødsangst og redd for alle smertene og om noe skulle gått galt.
    Men jeg fikk en ro over meg når jeg var på sykehuset. Legen og jordmødrene var så rolige, så flinke til å forklare og lette og snakke med. Heldigvis.

    Når kvelden kom ville ho ene ta en CTG til da jeg sa at sammentrekningene hadde blitt sterkere.
    Jeg la meg i sengen og skulle få på båndene. Jordmor skulle bare finne pulsen hennes.
    Hun flyttet den måleren rundt der barnet hadde ryggen, hun lå jo heletiden samme sted. Men hun kunne ikke få inn pulsen. Det kom svake hjerte lyder, men langt fra slik de skulle være.  Jeg kjente handen hennes begynte å riste litt og blikket gikk fra magen, til skjermen og til magen igjen. tallene var alt for lave.
    Hun beroliget meg med at hun bare skulle ringe legen for å se at alt var bra. Jeg spurte om noe var galt og om jeg måtte ringe Stig og be han komme. Neida, jeg trengte ikke det.

    Etter hun hadde gått ut på gangen og ringt legen så tok det ikke lang tid før legen og en til JM kom inn.
    De fant heller ikke noe mer lyd. Hver gang sammentrekningene kom så gikk hjerte lyden hennes ned.
    De sa vi måtte ett annet sted å undersøkes. Jeg spurte igjen... Skal jeg ringe samboeren min?
    Denne gangen sa hun at det var nok smart. Jeg ringte Stig å sa han måtte komme.
    De trillet meg i sengen. Jeg kjente jeg ble urolig. Jeg tenkte på alt som kunne skje. Jeg merket de fortet seg og jeg ble mer og mer urolig.
    JEg hadde aldri trodd det skulle være noe galt.

    De undersøkte meg kjempe fort. De fant fort ut at under hver sammentrekning så ramlet navlestrengen ut. De prøvde så godt de kunne å dytte den opp med det var umulig. De sa vi måtte ta keisersnitt. Vi måtte ta det med en gang!
    Jeg sa jeg måtte si i fra til samboeren, men de sa vi ikke hadde tid, nå ville de fokusere på meg og babyen. De ga meg noe for å roe ned riene mine.
    Jeg kjente tårene presse på. Jeg beklaget meg og prøvde å holde motet oppe. Men tankene fløy rundt i hodet på meg, alt skjedde så fort.
    Tenk overlever ikke babyen, tenk rekker ikke Stig det, tenk dør jeg nå... Jeg tenkte på Steffen også.
    De prøvde å berolige meg, de var heldigvis flinke til å infomere meg og svare på alle mine 1000 spørsmål.
    Vi trilte fort nedover gangen, tankene ga seg ikke og tårene presset på igjen.

    Plutselig var vi inne i opprasjonsalen. Det var masse folk der, flere enn jeg trodde. De var kledd opp med maske og alt som var.
    Jeg følte meg plutselig så liten, tårene greide å presse seg frem igjen og jeg kjente på redselen.
    Spurte om jeg kunne få narkose. Men de ville ikke gi det. Det var ikke heldig for barnet. De ga meg spinal bedøvelse men stakk feil 3 ganger da jeg måtte ligg nede. Legene ville jeg skulle sitte da det er lettere å treffe da.  Jormødrene som målte hjerte på babyen ville jeg skulle ligge for det var mye bedre for babyen.
    Etter tre stikk så sa de at jeg måtte i narkose om det ikke gikk nå. De hadde ikke tid til dette.
    De ba meg sette meg fort opp. Plutselig stakk det i ryggen og jeg kjente en stråling ned i beinet. Der satt den!

    Rett etter kom Stig. Takk og lov. Han holdt meg i hånden og beroliget meg så godt han kunne.
    Jeg kjente kroppen min ble dradd i. Det tok ike så lang tid før de sa barnet var ute. Hun ble tatt bort i ett annet rom. Både meg og Stig ble stille, vi begge hørte etter barnegråt....
    Der kom det! hun skrek!
    Etter litt kom de inn med henne. Jeg var helt nummen i armene også så klarte nesten ikke ta på henne.
    Jeg kjente en enorm lettelse. Jenta mi var ute og de sa hun var frisk og rask!



    Etter litt ble jeg liggende alene, Stig og Sandra hadde gått for å måles og veies.
    Det tok litt tid å sy meg sammen, jeg kjente angsten komme.  Jeg lå der med åpen mage og var lam fra brystet og ned.
    Jeg måtte kaste opp og formen ble bare verre,  tilslutt ga hun ene som var der meg litt beroligende. Hun var så snill og god, hun masserte hodet mitt og armene mine heletiden. Så jeg små sov mens de sydde igjen.

    Når de var ferdig tok de vekk trekket forran fjeset mitt, så skulle de flytte meg over i en annen seng. Jeg ble redd for at de skulle miste meg, jeg sa de måtte heller ha en kran og løfte folk i. Hehe jeg snakket om å tung jeg var.
    Plutselig ser jeg det ene benet mitt blir løftet opp uten at jeg kjenner det, det var ekstremt ekkelt, så jeg måtte bare se opp i taket mens de løftet på meg.

    Etter en liten stund fikk jeg Sandra på brystet mitt. Hun var så nydelig, der hun lå å kikket opp på meg, så velskapt og levende.
    Jeg får enda tårer i øynene når jeg tenker på hva som kunne skjedd. Takk og lov for gode jordmødre og leger.
    #Fødsel #Gravid #Mammablogg #Keisersnitt #Mammablogger #Sykehus

  • Publisert: 14.12.2016, 00:02
  • Kategori: Lille prinsessen min
  • 6 kommentarer
  • hits